Aasetra ble bygd i 1882, og var i bruk til først på 1900-tallet.
Gården Åsen hadde seter i Skoelvdalen fra ca 1882, på eiendom kjøpt fra Rolfstad. Eier på denne tiden var Jon Olsen fra Tynset (f.1820-d.1899) og Marit Ingebrigtsdatter fra Tynset (f.1810-d.1886). Seinere ble seterdriften et fellesskap mellom Åsen, Åsgård, Evjan og Fredheim da gårdene etter hvert ble delt opp.
I 1882 ble eiendommen i Åsen delt likt mellom sønnene Ole Martin (f.1850-d.1933) og Simon (f.1848-d.1931). Ole Martin overtok det gamle bruket Åsen og Simon overtok det nye bruket, Åsgård.
I 1888 solgte Jon og Marit setereiendommen med to seterstuer, matstue, fjøs og lae, til sine to sønner Ole Martin (Åsen) og Simon (Åsgård).
Ole Martin var gift med Maria Larsdatter fra Høyden, (f.1853-d.1926) og de drev aktiv seterdrift i de årene de hadde eiendommen. Men det fortelles at bjørnen var svært plagsom en periode. Dyrene måtte holdes i innhengning om natta, men allikevel ble ei kvige slått i hjel.
Da Simon i 1906 delte Åsgård mellom sine sønner Johan og Olaf, fikk den vestre delen navnet Evjan. Dette tilfalt Olaf og det medførte at dette bruket også fikk fellesskap til seterdriften.
I 1914 delte Ole Martin hovedbruket Åsen i to like store deler, mellom sønnene Jon Magne (f.1886-d.1972) og Lars (f.1887-d.1965). Jon Magne overtok den østre parten som fikk navnet Fredheim og Lars beholdt Åsen. Ved deling av gården fulgte det også med fellesskap til seterdriften.
Flyttinga til setra foregikk i juni måned, da ble alt av husdyr og nødvendig utstyr fraktet til fjells. På setra hadde dyrene fri tilgang til godt fjellbeite.
Seterslåtten startet når slåttearbeidet i bygda var unnagjort. Graset ble slått med ljå, kjemmet og hesjet i trehesjer for tørking. Tørrhøyet ble oppbevart i høyløer og kjørt til bygda på vinterføre. Det ble også benyttet surhøyhøl for legging av silofor. Jon Olsen var den første i bygda som laget silofor ved å benytte surhøyhøl der den beste skogslåtten var. Flyttinga fra setra foregikk i siste halvdel av august.
Den felles seterdriften mellom Åsen, Åsgård, Evjan og Fredheim varte noen år, men i 1915 står det nedtegnet at seterdriften var opphørt.
Som utmarksslått ble setereiendommen benyttet til rundt 1950.