Fossmosetra

Fossmosætra 1968 og viser det som er igjen av sæterstua, med rester av den store murte peisen. Foran sætra står Hjørdis Bjørnsmo  ( til vestre) og Johanna Myrvang. Johanna hadde sin oppveskst på Fossmo, og var flere somrer på sætra sammen med sin tante Karen, som gjeterjente for geitene.
Fossmosætra 1968 og viser det som er igjen av sæterstua, med rester av den store murte peisen. Foran sætra står Hjørdis Bjørnsmo ( til vestre) og Johanna Myrvang. Johanna hadde sin oppveskst på Fossmo, og var flere somrer på sætra sammen med sin tante Karen, som gjeterjente for geitene.
Fossmosætra ca 1973

Gården Fossmo ligger i Målselv kommune like ved Bardufossen. For å finne bakgrunnen til at denne gården har seter i Skoelvdalen må vi se tilbake i tid.

Ole Johnsen Fossmo (f.1797 – d.1856) og Ingeborg Olsdatter (f.1800 – d.1892) ble i 1824 første brukere av gården Fossmo (tidligere Bardofossmo). De kjøpte i 1856 eiendommen Skoelvli og drev denne som underbruk til Fossmo. Seterdriften startet mest sannsynlig på dette tidspunktet. Ingeborg, som da var blitt enke, solgte i 1878 eiendommen til Hans Andreas Olsen, fra Lenvik. Men allerede i 1880 ble eiendommen solgt videre til Bernt Bertelsen, Skoelvli. Fossmosetra ble fradelt Skoelvlia i 1882.

Flyttinga til setra foregikk i juni måned og først i slutten av august ble det retur til bygda igjen. For å komme seg til setra gikk man til fots fra Fossmo, langs Barduelva og opp Skoelvdalen. Hele buskapen fulgte med. Veien som går innover dalen blir forsatt kalt for Seterveien eller Fossmoseterveien.

Setra bestod av tre hus, seterstua, fjøset og melkhuset. Stua og melkhuset var tømret, mens fjøset var en skjelterfjøs. Mens de to første generasjonene på Fossmo drev setra, var hele buskapen bortsett fra 3-4 heimekyr med. Vi regner da med at det kunne være mellom 20-30 kyr. I tillegg var det 30-40 geiter, ut fra det som er nedskrevet fra denne tida. Dette vises også på fjøstuftene da disse er uvanlig store. Det ble mange liter melk hver dag, og hver søndag kom det folk opp fra bygda for å hente osten som var blitt laget.

I de siste årene var det stort sett Karen Fossmo (f.1867-d.1955) gift med Simon (f.1864-d.1943), om sto for seterdriften. Simon var barnebarn av Ole og Ingeborg.  Seterdrifta opphørte rundt 1930.

PLANTEGNING AV HUSENE.

Melkhus 4,12 m x 4,5 m.        Stue 8 m x 5 m        Fjøs 18 m x 5 m