Hammerslettsetra ble oppført ved Sagbekkvatnet omkring 1880.
Setra lå på østsiden av Sagbekken, like ved vannet. Selve seterstua lå på eiendommen Hammersletten, fjøset sto på eiendommen til Øverli.
Seterdriften ble et fellesskap mellom disse to gårdene. For å se sammenhengen i dette fellesskapet må en gå litt tilbake i historien.
Tore Simonsen (fra Vingelen) og Siri Ingebrigtsdatter (datter av første rydningsmann i Sundlia) avsto i 1839 en del av sin rydningsplass i Sundlia til enkemann Iver Olsen (f.1808-d.1899) fra Lom. Iver, som da var gift med Ingeborg Larsdatter fra Lom (f.1800-d.1893), fortsatte rydningsarbeidet. I 1851 er det oppført 1 hest, 2 kyr og 6 småfe på rydningsplassen Hammersletten. I 1865 hadde husdyrbesetningen økt til sitat:
”2 hester, 10 kveg og 22 får”.
Iver og Ingeborg solgte i 1872 gården til fosterdatter Ingeborg Amundsdatter (f.1842-d.1930) og hennes mann Søren Sørensen fra Sørreisa (f.1841-d.1880). I 1875 hadde Ingeborg og Søren 1 hest, 6 kyr, 15 sauer og 1 gris. Kårfolket (Iver og Ingeborg) hadde i tillegg egne husdyr, 2 kyr og 4 sauer.
En antar at det var Ingeborg og Søren som startet seterdriften.
I juni måned ble det flytting til seters, med alt av husdyr. Slik fikk buskapen fri tilgang på beite, og når slåttearbeidet på gården var unnagjort, startet seterslåtten. Graset ble slått med ljå, kjemmet og lagt i trehesjer. Tørrhøyet ble oppbevart i løer og kjørt til gårds på vinterføre, med hest og slede. Det ble også laget silofor. Da ble graset lagt i surhøyhøl, tildekket med never og bjørkestokker, og seinere kjørt ned til bygda.
Det ble også kokt ost og kjernet smør. Til å skure tregulvene i setra ble det hentet kvit sand i Hamran. Flyttinga fra setra foregikk i løpet av august måned.
Da Ingeborg ble enke, ble gården i 1892 delt mellom sønnene Søren Henrik (f.1869-d.1937) og Peder Asbjørn (f.1872-d.1922). Peder Asbjørn fikk Hammersletten og Søren Henrik fikk søndre part, kaldt Øverli. Seterdriften fortsatte i fellesskap mellom Øverli og Hammersletten, og Ingeborg var med på setra så lenge helsa holdt. Seterdriften opphørte i 1920.
Øverli bygget rundt 1950 en hytte (Huldrebua) rett sør for fjøset. Hammersletten har bygget en hytte på setertomta, der seterstua stod, og rasteplassen er anlagt mellom disse to tuftene.