Myrvangsetra

Gården Myrvang hadde seterdrift fra ca 1906 til 1940.

Bygdebesøk 1935.

Hartvik (Pedersen) Myrvang, fra Dyrøy, (f.1872-d.1957) gift med Ingeborg Anna (f.1857-d.1945) datter av Ole Olsen Sundli, kjøpte i 1906 setereiendommen fra Skoelvli og kalte den Hestjordhaugen.

Setra ble bygget i 1906 og besto av en seterstue på et rom, og et tilbygg hvor det ble kokt ost og kjernet smør. Like i nærheten var det en vannkilde hvor det var silhus for melkekjøling. På setertomta ble det også bygget en fjøs med plass til 3-4 kyr, 5-6 geiter og 1 gris. I tillegg en hest, noen hønser og en hane.

Det var også en høylae, som mest sannsynlig var bygget av folk fra Fossmosetra ca 1858. Rester av denne finnes fortsatt på eiendommen. På noen av stokkene innvendig står det skrevet: ” Bersvend Nikolaisen Rolfstad i junimaaned 1868” og  ”Ole L.Bjørnsmo den 12. mai 1879”.

I juni måned flyttet gårdsfolket til seters, mens ”ungfolket” ble igjen på gården. Alt av husdyr fulgte med og fikk et ”ferieophold” til fjells, med tilgang til godt fjellbeite. Selve seterslåtten startet når slåtten nede i bygda var unnagjort.

Hestjordhaugen hadde god jord og gav stor avling. Det ble høstet ca 25 lass tørrhøy som ble oppbevart i høylaen og kjørt ned på vinterføre, med hest og slede. All slått foregikk med ljå og graset ble raket sammen, kjemmet og lagt i trehesjer for tørking. Det ble også laget silofor. Da ble graset fra skogsslåtten lagt i surhøyhøl, som var et dypt, rundt hull utgravd i bakken, delvis tildekket med bjørkestokker og never. Dette graset ble så seinere kjørt ned til bygda når det ble behov for det.

På forsommeren ble det felt bjørk, borken ble tatt vare på, tørket og seinere knus og bringt ned til bygda for salg. Neveren ble samlet og lagt i stabler.

Ut i august måned ble det flytting tilbake til bygda med alt av dyr og utstyr.

Setring med dyr og fjøsdrift ble avsluttet i 1940, men utmarksslåtten fortsatte til ca 1953. Da ble seterstua revet og en hytte bygget på tomta.

Fjøset ble revet noen år seinere, og på fjøstomta er det nå tilrettelagt rasteplass.

Søndag på Myrvangsætra, sommeren 1935. Det er besøk fra bygda, og foran på bildet sitter Ingeborg Myrvang. En ser både sæterstua og fjøset. Til høyre på bildet skimtes grisen og hunden Rapp.

 

Myrvanglaen bygd 1850.

 

En av stokkene inn i Myrvanglaen hvor det er skrevet Ole L. Bjørnsmo. Den 12/5 1879.

 

En av stokkene inne i Myrvanglaen hvor det er skrevet Bersvend Nikolaisen Rolfstad, Bardo i junimaaned 1868.