Så tidlig som i 1851 var det sannsynlig seterdrift på Sundlisetra. Da var det Tore Simonsen (f.1800-d.1876) og Siri Ingebrigtsdatter (f.1804- d.?) som setret. De hadde på dette tidspunkt 1 hest, 6 storfe og 12 småfe.
Av skisser kan en se at seterstua var plassert nede ved vannkilden, på eiendommen til Sundlia, mens fjøset var på eiendommen til Sundheim, oppe på setervollen.
Seterdriften hadde disse to gårdene i fellesskap, men hvor mange år er usikkert.
På setervollen, mellom fjøset og stua, var det en høyløe hvor tørrhøyet ble oppbevart. Det var også en jordmastu for oppbevaring av mat, bygget i stein og kledt utvendig med torv. I dag er det bare rester av murene fra fjøset og seterstua som er synlig, og på tomta etter seterstua er det nå tilrettelagt rasteplass.
Flyttinga til setra foregikk tidlig i juni måned, da ble alt av husdyr og nødvendig utstyr fraktet til fjells. På setra hadde husdyrene fri tilgang på fjellbeite, og ofte var flere setrer sammen om å gjete buskapen.
Seterslåtten startet når slåttearbeidet nede i bygda var avsluttet. Graset ble slått med ljå, kjemmet og lagt i trehesjer for tørking. Tørrhøyet ble oppbevart i løer for seinere transport til bygda, med hest og slede på vinterføre. Det ble også benyttet surhøyhøl for legging av silofor, særlig i skogslåtter der det ikke var annen mulighet for oppbevaring av gresset.
I lia bak setra ble det hentet hvit sand, som ble brukt til å skure gulvene i seterhusene med. På forsommeren ble det felt bjørk, og borken ble tatt vare på, tørket og seinere knust. Den ble så tatt ned til bygda for salg. Neveren ble buntet og lagt til tørk for seinere bruk. Det ble kokt ost og kjernet smør, som folk fra gården kom og hentet.
Flyttinga fra setra foregikk i siste halvdel av august.
Gården Sundlia, med tilhørende bygninger, ble i 1862 solgt, da Tore og Siri emigrerte til Amerika. Kjøper var Ole Olsen (f.1830-d.1908) fra Tynset og Marit Johansdatter (f.1836-d.1927) fra Jevningen. I 1865 hadde de 2 hester, 9 kyr, 17 får og 1 gris, det samme antallet også i 1875.
Gården Sundlia ble i 1896 delt mellom sønnene Johan (f.1872-d.1908) og Ole (f.1869-d.1948). Johan overtok Sundlia og Ole fikk Sundheim.
Johan ble i 1899 gift med Marthea Olsdatter (f. 1880-d..?) fra Åsen, men allerede i 1908 ble Marthea enke og måtte drive gården alene. I 1922 solgte Marthea gården og emigrerte med sine barn til Amerika.
Etter at seterdriften opphørte i 1910 ble setra revet og flyttet til husmannsplassen Grindmo under Skoelvlia. Her bodde Josef Emanuelsson (f.1836-d.1932) og Kristine Nilsdotter (f.1858-d.1932) med familien. Sønnen Lars (f.1892-d.1961) overtok huset og bodde der til sin død i 1961. Etter dette ble tømmeret fra huset overtatt av andre og brukt til hytte ute ved sjøen.
