Brødrene Ole og Andreas Kornelius Svendsen, fra Steigen i Nordland, kjøpte i 1884 eiendommen Rolfstad fra Ole Ingebrigtsen Moe, fra Tolga. De delte eiendommen mellom seg, Ole ble på hovedbruket Rolfstad, og Andreas bygde på Svendsvoll.
Andreas Kornelius (f.1860-d.1948) var gift med Anne Maria Jakobsdatter (f.1864-d.1931) fra Blomstrand. De bygde seg hus på Svendsvoll i 1886. Man antar at de også i denne perioden anla seter og startet med seterdrift. I tillegg til vanlig seterdrift med geiter og kyr, ble det også dyrket potet. Det ble også jevnlig kokt ost og kjernet smør.
Sønnen Jacob Martin (f.1888-d.1957) og kona Laura Johanne Petrine Pedersen (f.1889-d.1981)) fra Gratangen, tok over bruket i 1920. På dette tidspunktet hadde gården 1 hest og 5 storfe. Om de setret er usikkert. Men yngstesønnen Johannes, som ble født høsten 1930, forteller at hans bestemor (Anne Maria) ble hentet ned fra setra den dagen han ble født. Det kan tyde på at setra ble brukt frem til 1930-tallet.
Setra besto av seterstue, fjøs, høylae og sjå. I begynnelsen av juni måned ble det flytting til setra, med alt av husdyr. Her fikk buskapen fri tilgang til fjellbeite. Når slåttearbeidet nede på gården var avsluttet ble det seterslått. Gresset ble slått med ljå, kjemmet og lagt til tørk i trehesjer. Tørrhøyet ble oppbevart i høyløer og kjørt ned til bygda på vinterføre, med hest og slede. Noe ble oppbevart i surhøyhøl, som silofor.
Seterstua ble revet før 1940 og fraktet ned til Svendsvoll. Der ble den satt opp og tilført et loftsbygg. Familien, som etter hvert telte mange, trengte større plass. I følge Johannes, bodde familien i seterstua under krigen, men etter krigen ble den revet.
Synlige tegn etter seterdriften er i dag vannkilden som benyttes. Det ble også funnet en enskjærs plog beregnet for hest på eiendommen, og en steinhelle som hadde ligget foran seterstua. I dag står det en hytte på setertomta, bygget i 1994 av oldebarnet til Andreas Kornelius og Anne Maria.